Derfor kan vi finne igjen likheter på DNA mellom slektninger flere generasjoner tilbake. Men, går man lenger tilbake enn til besteforeldrene, så er tilblandingen med andres DNA så stor at det er vanskelig med sikkerhet å fastslå om personer er i nær slekt eller ikke. Personer innen en etnisk gruppe har gjerne nokså likt DNA. Utfordringen er derfor å finne særegenhetene. Jo mer sjeldne dine DNA markører er, jo sikrere statistisk er to personers slektstilknytning hvor begge har denne markøren.
I motsetning til DNA markørene som benyttes til farskapsutredning, og som arves fordelt på kromosomene og uavhengig av hverandre, så arves det mannlige kjønnskromosomet Y uendret fra far til sønn. Derfor kan man i ubrutte mannlige slektslinjer finne den samme Y-kromosominformasjonen mange generasjoner tilbake i tid. Men, fordi alle menn i denne slektslinjen har den samme Y-DNA informasjonen, kan man kun vurdere hvorvidt man tilhører samme mannlige slekt, og ikke om det må være en bestefar- barnebarn reslasjon f.eks, men mindre man har mer informasjon som styrker denne hypotesen.
En interessant historie som beskriver bruken av Y-DNA, er hvordan "DNA-analyse tar livet av Ibsen-rykter":
DAGBLADET / NTB Søndag 22.11.2009
Var ikke uekte sønn av stortingsmann.
Et seiglivet rykte om at Henrik Ibsen var uekte sønn av stortingsmann Thormod Knudsen Borgejorde fra Kviteseid er nå torpedert av DNA-analyser.
I åtti år har spørsmålet om Ibsens opphav hatt i seg kimen til diskusjon. Ryktene baserer seg på at forfatterens nyforlovede mor, Marichen Altenburg, dro til Kviteseid. Det var vanlig at kondisjonerte piker måtte lære seg husstell før de gikk inn i ektestanden.
- På Kviteseid tjenestegjorde også Thormod Knudsen Borgejorde- samtidig. Og her oppsto ryktet om Henrik Ibsens uklare opphav, at Knud Ibsen ikke var forfatterens rette far, sier forsker og formidler Jørgen Haave ved Ibsenmuseet i Skien.
Haave skriver nå bok der han tar for seg biografiene om Henrik Ibsen. I dette materialet dukker ryktene om Henrik Ibsens uekte opphav opp over alt. Så sent som i Norsk Biografisk leksikon fra 2001 antyder Vigdis Ystad at « Ibsen selv skal ha festet lit til et ikke-verifisert rykte om at hans rette far var Thormod Knudsen Borgejorde».
- Det er ingen seriøse Ibsen-forskere som helt har villet trodd på ryktene. Det blir også sagt at vi aldri kan få greie på om sannhetsgehalten i dette. Men da jeg arbeidet meg gjennom biografiene tenkte jeg at det kan vi faktisk få greie på, sier Haave.
Ibsenforskeren kontaktet så GENA- Institutt for DNA-analyse for å finne det endelige svaret på gåten. Han rustet seg med hårprøver fra forfatteren som Ibsenmuseet i Grimstad hadde i sine samlinger.
- Svaret fra GENA var at gamle hårprøver ikke duger. De var avhengige av spyttprøver for å kunne kjøre en farskapstest. Spyttprøvene måtte komme fra direkte etterkommere av Henrik Ibsen og etterkommere fra Thormod Knudsen Borgejorde, forteller Haave.
Etter en omfattende research dukket Thormod Knudsen i Thormod Knudsens Vei i Oslo opp som en direkte etterkommer av stortingsmannen som ifølge ryktene skulle være forfatterens opphav.
- Han syntes dette var kjempegøy. Men den eneste gjenlevende mannlige etterkommeren etter Henrik Ibsen, Tankred Ibsen var mer i tvil. Men etter å ha konferert med familien var også Henrik Ibsens tippoldebarn med på å la seg teste, sier Jørgen Haave.
Resultatene av GENAs analyser av Y-kromosomene fra de to slektslinjene var forbløffende like.
- Det var en snerten vri på det hele. Men analysene slår utvetydig fast at Thormod Knudsen ikke kan være far til Henrik Ibsen, sier Jørgen Haave.
Likheten i DNA-analysene motbeviser et annet utsagn Henrik Ibsen kom med. I den aller første Ibsen-biografiene av Henrik Jæger, påstår nemlig forfatteren at det «ikke findes en eneste dråbe norsk blod i mine årer».
- Ibsen mente at han var litt tysk, litt skotsk og litt dansk. Dette er mer fordi han ville distansere seg fra det norske. Men DNA-analysen viser at Ibsen også her tok feil av sitt opphav.
Likheten med Y-kromosomene i Thormod Knudsens slektslinje er et bevis på at de begge har en felles stamfar, kanskje så langt tilbake som 1000 år før Ibsens unnfangelse, sier Haave.
(NTB)
Les hva DNA kan si oss om befolkningsvandring "De første menneskene på Grønland kom fra Sibir"